MODUS

Senter for middelaldermusikk

Bibliotek

Artister

Aktiviteter

Om Modus

Douce Dame

Modus ensemble innspilling av forfatter og komponist Guillaume de Machaut 1300 - 1377. Tema for produksjonen er høvisk kjærlighet i middelalderen. CDen kan bestilles her.

I 2006 ble det utgitt en CD-innspilling med tittelen " Douce Dame" en av de mest kjente sangene av Guillaume de Machaut.

Tekstene er oversatt  av Trond Kruke Salberg og Claude Ceselli og gjendiktet av Gro Siri Ognøy Johansen og Hans Olav Gorset. 

Guillaume de Machaut (1300–1377) var en av middelalderens betydeligste komponister og diktere. Han har skrevet både enkle, enstemmige virelais med refreng som er inspirert av folkelig musikk, og kompliserte, flerstemte motetter. Hans messe regnes som et hovedverk i musikkhistorien. 

Modus ensembles konsertforestilling «Douce Dame» bygger på et utvalg av Machauts mest innsmigrende melodier i virelais-form. Machauts poesi er strålende eksempler på høvisk kjærlighetsdiktning fra senmiddelalderen som har livets rett også i dag.

Modus ensemble har fremført programmet i Skandinavia, Russland og USA i samarbeid med lokale skuespillere. I tråd med datidens praksis improviseres det frem motstemmer og mellomspill. Siden det nesten ikke finnes overlevert instrumentalmusikk fra denne tiden, har Modus ensemble laget sine egne estampier, middelalderdanser, basert på Machauts melodier.

Resitasjonen er ved Kai Remlov som siden 1973 har vært ansatt ved Nationaltheatret, hvor han har spilt over hundre roller. Han har også hatt en rekke roller ved andre norske scener, og dessuten omfattende arbeid innen film, tv og radio. Han mottok Skandinavisk nasjonalteaterpris for rollen som Elias Rukla i ”Genanse og verdighet” i 2000. I 2002 fikk han pris som Årets lydbokstemme, og i 2007 mottok han Per Aabels ærespris.

Tekster og musikk av Guillaume de Machaut (ca. 1300–1377). Resitasjonen var med Kai Remlov.

Programmet

  1. C’est force, faire le weil (instr.)
  2. Douce dame jolie (sang)
  3. Når jeg vender tilbake fra min herskerinne (lest)
  4. Quant je sui mis au retour (sang)
  5. Uforbeholdent gir jeg Dem mitt hjerte (lest)
  6. Dame, a vous sans retollir (sang)
  7. Estampie (instr.)
  8. Selv om De er langt borte fra meg (lest)
  9. Comment qu’a moy lonteinne (sang)
  10. Uten baktanker utholder jeg (lest)
  11. Dame, je weil endurer (sang)
  12. Estampie (instr.)
  13. Grusomheten som lenge har fylt meg (lest)
  14. Dou mal qui m’a longuement (sang) Se d’amer (sang)
  15. Estampie (instr.)
  16. Om jeg skulle angre på min kjærlighet (lest)

 

Modus ensemble. Fra venstre: Elizabeth Gaver, Gro Siri Ognøy Johansen, Hans Olav Gorset og Kai Remlov.


Se også følgende


Guillaume de Machaut (også Machault; født mellom 1300 og 1305; død 13. april 1377 i Reims) var en fransk komponist og poet. Machaut var en av de mest betydelige ars nova-komponistene på 1300-tallet, han utviklet motetten og verdslige sangformer som lai og de tre formes fixes i fransk middelaldermusikk: rondeau, virelai og ballade.

Guillaume de Machaut var en fransk komponist, dikter og omvandrende musiker som regnes som den franske ars novas største mester. Han skrev messer, motetter, ballader, med mer. Dessuten var han betydningsfull som lyriker og spilte blant annet en viktig rolle ved utgivelsen av flere såkalte illuminasjoner, håndskrevne bøker med fargede illustrasjoner. Den mest kjente av disse bøkene i Frankrike er skrevet for Jean, duc de Berry, som var Machauts beskytter.

Machaut var en sentral skikkelse i samtidens europeiske litteratur og den første franskspråklige forfatter som ble kalt poète. Han skrev tekster til musikk, lais, og lengre fortellende tekster, «dits».

Blant verkene hans kan nevnes La louange des dames (ca. 1350) og Voir dit (ca. 1370); tittelen betyr 'sann historie', men kjærlighetshistorien er slik utformet at man stadig må tvile på dens sannhet.

Guillaume de Machauts fødselsdato og fødested er ikke klarlagt, trolig kom han fra ardenner-landsbyen Machau(l)t i nærheten av Reims. Han ble født inn i en ikke-adelig, men trolig velstående familie som var i stand til å gi ham en god utdannelse. Etter studier i Reims gikk han i 1323 i tjeneste hos hertug Johan av Luxemburg – han var samtidig konge av Böhmen, Mähren og Schlesien. Machaut fungerte som sekretær under tjenesteherrens mange felttog og reiser gjennom sine territorier. Til tross for at at han ikke var prest, ble Machault tildelt en kannikprebende i Reims' domkapitél. Han tiltrådte i 1337 og fra rundt 1340 oppholdt han seg overveiende i Reims, selv om han også foretok omfattende reiser. 

Kong Johann falt under slaget ved Crécy i 1346 og Machaut gikk i tjeneste hos Gutha (alias Bonne), Johanns datter og Filips svigerdatter. Gutha døde under svartedauden i 1349, men nå var Machauts dikteriske ry blitt så stort at han ikke trengte andre faste stillinger enn kannikprebenden. I stedet knyttet han seg løst til vekslende fyrstelige meséner, eksempelvis den franske kronprins Karl, senere Karl V av Frankrike og hans kunstelskende bror hertug Johan av Berry. Machaut gjestet forskjellige hoff og gjengjeldte gjestfriheten med å påføre sine verker dedikasjoner til fyrstene. 
Sine siste år tilbrakte Machaut i Reims. Han komponerte og holdt oversikt over arbeidet med å skrive manuskripter over sine samlede verk. Da han døde skrev andre komponister, som François Andrieu, elegier til ham. 

 


<<Trykk her for å gå tilbake til dit du kom fra sist

Aktivitetsdato: 10.01.2019 00:00:00 - Publisert: 01.11.2018 00:00:00 (publiseringsdato er veiledende når aktivitetsdato er fraværende)