Guillaume de Machaut

Fransk komponist og poet rundt ca. 1300-1377

Guillaume de Machaut (også Machault; født mellom 1300 og 1305; død 13. april 1377 i Reims) var en fransk komponist og poet. Machaut var en av de mest betydelige ars nova-komponistene på 1300-tallet, han utviklet motetten og verdslige sangformer som lai og de tre formes fixes i fransk middelaldermusikk: rondeau, virelai og ballade.
Guillaume de Machaut var en fransk komponist, dikter og omvandrende musiker som regnes som den franske ars novas største mester. Han skrev messer, motetter, ballader, med mer. Dessuten var han betydningsfull som lyriker og spilte blant annet en viktig rolle ved utgivelsen av flere såkalte illuminasjoner, håndskrevne bøker med fargede illustrasjoner. Den mest kjente av disse bøkene i Frankrike er skrevet for Jean, duc de Berry, som var Machauts beskytter. I dag er han mest kjent for sin Notre-dame messe og flerstemte motetter, men også for verdslig musikk i tre formes fixes : ballader, rondeaux og virelaus. Han er nøye med å skille disse tre formene fra hverandre når han komponerer; motettene og balladene er som regel flerstemte, mens en virelais er enstemt og assosieres lett med dans og dansemusikk. 

Machaut var en sentral skikkelse i samtidens europeiske litteratur og den første franskspråklige forfatter som ble kalt poète. Han skrev tekster til musikk, lais, og lengre fortellende tekster, "dits".

Blant verkene hans kan nevnes La louange des dames (ca. 1350) og Voir dit (ca. 1370); tittelen betyr 'sann historie', men kjærlighetshistorien er slik utformet at man stadig må tvile på dens sannhet.

Guillaume de Machauts fødselsdato og fødested er ikke klarlagt, trolig kom han fra ardenner-landsbyen Machau(l)t i nærheten av Reims. Han ble født inn i en ikke-adelig, men trolig velstående familie som var i stand til å gi ham en god utdannelse. Etter studier i Reims gikk han i 1323 i tjeneste hos hertug Johan av Luxemburg – han var samtidig konge av Böhmen, Mähren og Schlesien. Machaut fungerte som sekretær under tjenesteherrens mange felttog og reiser gjennom sine territorier. Til tross for at at han ikke var prest, ble Machault tildelt en kannikprebende i Reims' domkapitél. Han tiltrådte i 1337 og fra rundt 1340 oppholdt han seg overveiende i Reims, selv om han også foretok omfattende reiser.

Kong Johann falt under slaget ved Crécy i 1346 og Machaut gikk i tjeneste hos Gutha (alias Bonne), Johanns datter og Filips svigerdatter. Gutha døde under svartedauden i 1349, men nå var Machauts dikteriske ry blitt så stort at han ikke trengte andre faste stillinger enn kannikprebenden. I stedet knyttet han seg løst til vekslende fyrstelige meséner, eksempelvis den franske kronprins Karl, senere Karl V av Frankrike og hans kunstelskende bror hertug Johan av Berry. Machaut gjestet forskjellige hoff og gjengjeldte gjestfriheten med å påføre sine verker dedikasjoner til fyrstene. 

Sine siste år tilbrakte Machaut i Reims. Han komponerte og holdt oversikt over arbeidet med å skrive manuskripter over sine samlede verk. Da han døde skrev andre komponister, som François Andrieu, elegier til ham. 

Allegorisk scene der den personifiserte Nature tilbyr Machaut (helt til høyre) sine tre barn, Scens, Retorique og Musique. Miniatyr fra et illustrert parisisk manuskript. 1350-årene.