Om Eufemia´s kulturrolle av Henriette Mikkelsen Moe og Modus ensemble etterfulgt av samtale med Trine Skei Grande m.fler


Ph.d.-stipendiat for Universitetet i Bergen (UIB) Henriette Mikkelsen Hoel tar utgangspunkt i dronningenes maktgrunnlag. Hvordan kan vi definere makt? Mange definerer makt som politisk makt, og det finnes en rekke eksempler på dronninger i Norge som hadde en form for politisk makt. Samtidig var det enda flere som besatt rik kulturell kapital, og slik kunne utøve kulturpolitisk makt. Grunnlaget for dronningrollen ble primært lagt i middelalderen i takt med utviklingen av det norske kongedømmet. Kvinnene som ble dronninger måtte reise fra stedet hvor de hadde vokst opp, til et sted med tøffere klima og annerledes kultur. Samtidig brakte de nye dronningene og følgene deres med seg sin kultur og sine tradisjoner – kulturer og tradisjoner som ble integrert i de nye hjemmene deres. Slik ble dronningene transnasjonale kulturbærere, og som landets fremste kvinner, preget dronningene miljøet i byene de residerte i.

Modus ensemble fremfører sakral og verdslig sang fra dronning Eufemias periode i middelalderen bl.a av Minnesanger Wizlav - Eufemias egen bror.

Etter foredraget og konserten blir det en samtale om kulturpolitisk makt og innflytelse i "lys" av dronning Eufemia. Med Trine Skei Grande m.fler


Modus ensemble

Cathrine Bothner-By - sang, Ylva Sjaastad - sang, Elizabeth Gaver - fiddle og rebec, Hans Olav Gorset - fløyter, under ledelse av Gro Siri Ognøy Johansen - sang og kantele